Pjotr Pekarskij
Pjotr Pekarskij | |||
---|---|---|---|
Født | 19. mai 1827[1][2] Ufa Governorate (Guvernementet Orenburg, Det russiske keiserdømmet) | ||
Død | 12. juli 1872[3][1] (45 år) Pavlovsk (Det russiske keiserdømmet, Guvernementet Sankt Petersburg)[3] | ||
Beskjeftigelse | Filolog, historiker, bibliograf, litteraturhistoriker | ||
Utdannet ved | Det føderale universitetet i Kazan[1] | ||
Far | Peter Pekarskij[1] | ||
Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
Gravlagt | Novodevichy kirkegård[1] | ||
Medlem av | Vitenskapsakademiet i St. Petersburg (akademisk grad: akademimedlem)[4][1] | ||
Utmerkelser | 2. klasse av Sankta Annas orden | ||
Pjotr Petrovitsj Pekarskij (1828–1872) var en russisk litteraturviter.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Pekarskij ble i 1863 adjunkt i det russiske vitenskapsakademiet og ble medlem i 1864. På bakgrunn av arkivstudier skrev han de kulturhistoriske arbeidene Marki de Chétardie (1862) med interiører fra tsarinaene Annas og Elisabeths tid og Dopolnenija k istorii masonstva v Rossii (1868, «Bidrag til det russiske frimureriets historie»).
Pekarskijs fremste verk er Nauka i literatura pri Petrě velikom (1862) og Istorija Akademii nauk, det russiske vitenskapsakademiets historie, i to deler til 1764 (1870-73). Andre skrifter er Misterii i starinnyj teatr v Rossii (1857, «Mysteriene og det gamle russiske teateret»), Predstaviteli kievskoj utjenosti v XVII věkě (1862, omtrent «Lærde personer fra Kiev på 1600-tallet») og Materialy dlja istorii Zurnalnoj i literaturnoj dějatelnosti Ekateriny II (1863, «Materiale til historien om Katarina IIs publisistiske og litterære virksomhet»).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f Russkij biografitsjeskij slovarj, 1896—1918[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Пекарский Петр Петрович[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978)[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus-Efron leksikon[Hentet fra Wikidata]
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Pekarskij, Petr Petrovitj i Nordisk familjebok (2. utgave, 1915)